Vårt mål:

En bedre hverdag for pårørende til rusavhengige

Pårørende trenger nettverk, støtte og hjelp. Det finnes ingen oppskrift for hvordan noen skal eller bør håndtere det å ha en rusavhengig i familien. Alle må finne sin vei, men vi trenger informasjon og kunnskap om vårt handlingsrom. Både for våre rusavhengige, og ikke minst for oss selv.

Mange av oss kan kjenne på at livet i for stor grad preges av at en av våre nærmeste har et rusproblem.  Vår hverdag kan lindres, men få klarer dette alene. Snarere er «alene» et av problemene. Vi skal jo klare ting selv – og styrke beskrives ofte feilaktig som «å klare selv.»

Styrke og liv finnes i fellesskap og tilhørighet i grupper vi kjenner oss hjemme i. Av ulike årsaker er den «hjemmefølelsen» dessverre ofte mangelvare for pårørende til rusavhengige, og mange strever i ensomhet i årevis. 

Men slik trenger det ikke være – det vet vi av god erfaring. Når pårørende til rusavhengige treffer andre i samme situasjon, får kunnskap og informasjon om hva det faktisk innebærer å være i en så belastende situasjon som det er å være pårørende, så skjer for mange livsomveltende endringer. 

Takket være ansatte i Q-meieriene og Kavli, som nominerte og stemte på oss (blant 50 nominerte kandidater), fikk vi kr 300 000 av Kavlifondet i 2022. Med midlene kunne vi arrangere Tiger Campus 2022 - en rusfri pårørendehelg med 50 deltakere fra hele Norge - for nettverk, samhold, kunnskap og glede!

I 2023 arrangerte vi Tiger Campus-dagen den 4. november fra 11-16. Med oss hadde vi Petter (“Uteligger”) Nyquist, Aina Tufte, Vibeke Pettersen (A-senteret, Kirkens Bymisjon) - for å snakke om dynamikk i familier med rusproblemer og Rune Sundt (Fossumkollektivet) - for å snakke om avhengighet, sykdommen med alle fordommene.

En bedre hverdag for pårørende til rusavhengige

Er du en av oss som vet hvordan livet er med en rusavhengig nærstående? Savner du informasjon, støtte og hjelp, eller skulle du gjerne hatt et nettverk med mennesker som står i samme situasjon? 

Vi holder oss ofte litt skjult, og snakker kanskje ikke med så mange om den vanskelige livssituasjonen vi står i. Alt vi ønsker er at vi skal «få tilbake» den vi er glad i, og slippe unna alarmberedskapen og den pårørenderollen som vi selv aldri valgte. Mange av oss prøver på alle mulige måter å hjelpe de vi er glade i til å bli rusfrie. Noen av oss har gitt opp og har kuttet kontakten. Andre er til og fra. Få har blitt spurt av støtteapparatet som hjelper den rusavhengige: "Men hvordan går det egentlig med deg?". Livet er en følelsesmessig berg- og dalbane og man blir preget både fysisk og psykisk av å stå i denne situasjonen over tid. 

Pårørende trenger nettverk med andre pårørende, informasjon, støtte og hjelp. Ingen har rett til å bestemme hvordan noen skal eller bør håndtere rusproblemer i familien eller omgangskretsen. Alle må finne sin vei i dette uforutsigbare landskapet, men vi trenger kunnskap om vårt handlingsrom. Både for våre rusavhengige, men ikke minst for oss selv. Dette vil Usynlige tigre jobbe for å bedre. 

Uansett er det viktig at dere alle vet: dere er ikke alene, vi er mange!